top of page

Risikostyring

Hos Dmaze forstår vi at effektiv risikostyring er avgjørende for organisasjoner for å beskytte mot potensielle tap og forbedre forretningsresultater. Det er derfor vi har utviklet en kraftig programvareplattform som gir deg mulighet til å håndtere risikoene dine på en enkel måte.
 

Plattformen vår kombinerer banebrytende AI-teknologi med konfigurerbare maler for å levere uovertruffen ytelse på tvers av risikostyring, revisjoner, strategistyring, forretningsprosesser, styring, kontrollaktiviteter og mer!
 

Med Dmaze kan du enkelt identifisere og vurdere risikoer på tvers av organisasjonen din. Plattformen vår gir deg et sentralisert syn på risikoene dine, slik at du kan prioritere dem og utvikle avbøtende strategier som er i tråd med forretningsmålene dine.
 

AI-algoritmene våre jobber utrettelig bak kulissene for å gi deg relevant foreslått informasjon som vil hjelpe deg med å ta informerte beslutninger og strømlinjeforme arbeidsflytene dine. I tillegg gjør våre konfigurerbare maler det enkelt å lage og administrere risikovurderinger som er skreddersydd for dine spesifikke behov.
 

Enten du håndterer risiko knyttet til overholdelse, drift eller økonomisk ytelse, hjelper Dmaze deg med å optimalisere risikostyring og forbedre forretningsresultater. Med Dmaze kan du være trygg på at risikostyringen din er i trygge hender. Oppdag kraften til Dmaze i dag og ta risikostyringen din til neste nivå!

​

Vi presenterer Barriererisikovurdering 

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

Barriererisikovurdering slik vi ser det
Barriererisikovurdering er en prosess som brukes til å identifisere potensielle risikoer og farer i et system eller en prosess, og for å bestemme effektiviteten til eksisterende barrierer for å forhindre eller redusere disse risikoene.
 

Prosessen innebærer typisk å identifisere de ulike elementene i et system som er designet for å forhindre eller kontrollere risiko, som fysiske barrierer, prosedyrekontroller og organisatoriske tiltak. Risikovurderingen vurderer deretter sannsynligheten og alvorlighetsgraden avpotensielle farer, og vurderer effektiviteten til eksisterende barrierer for å redusere eller kontrollere disse risikoene.
 

Målet med en barriererisikovurdering er å identifisere eventuelle hull i systemets forsvar og å anbefale forbedringer for å redusere sannsynligheten og konsekvensene av ulykker eller hendelser. Dette kan bidra til å øke sikkerheten og minimere potensialet for skade på mennesker, miljø eller eiendeler.
 

Det er viktig å merke seg at barriererisikovurderingsprosessen ikke er en engangshendelse, men snarere en kontinuerlig prosess som børgjennomgås og oppdateres regelmessig for å sikre at systemet forblir effektivt i håndtering av risiko.

Standarder for vurdering av barriererisiko

Når det gjelder prosesser for vurdering av barriererisiko, inkluderer noen av de mest relevante standardene: ISO 31000:2018 - Risikostyring - Retningslinjer: Denne standarden gir prinsipper og retningslinjer for effektiv risikostyring. Det er nyttig for å utvikle et overordnet risikostyringsrammeverk for en organisasjon. ISO 27001:2013 - Informasjonsteknologi - Sikkerhetsteknikker - Styringssystemer for informasjonssikkerhet - Krav: Denne standarden gir krav til et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS). Den kan brukes til å vurdere risiko knyttet til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av informasjon. IEC 61511:2016 - Funksjonell sikkerhet - Sikkerhetsinstrumenterte systemer for prosessindustrisektoren: Denne standarden gir veiledning om design, implementering og vedlikehold av sikkerhetsinstrumenterte systemer (SIS) for prosessindustrisektoren. Den kan brukes til å vurdere risiko knyttet til sikkerheten til industrielle prosesser. API RP 752: Håndtering av farer knyttet til plassering av prosessanleggs permanente bygninger: Denne anbefalte praksisen fra American Petroleum Institute gir retningslinjer for identifisering og evaluering av farer forbundet med plasseringen av permanente prosessanleggsbygninger. API RP 753: Håndtering av farer knyttet til plassering av bærbare prosessanlegg: Denne anbefalte praksisen fra American Petroleum Institute gir retningslinjer for identifisering og evaluering av farer forbundet med plassering av bærbare prosessanleggsbygninger. NORSOK Standard S-001: Teknisk sikkerhet: Denne Norsk Olje- og Gassforenings standard gir veiledning om teknisk sikkerhet i petroleumsindustrien. Den kan brukes til å vurdere risiko knyttet til offshore petroleumsvirksomhet. NFPA 652: Standard om det grunnleggende om brennbart støv: Denne standarden for National Fire Protection Association gir krav for å håndtere farene forbundet med brennbart støv. Den kan brukes til å vurdere risiko knyttet til brennbart støv i industrielle prosesser. Disse standardene gir retningslinjer og krav for risikovurderingsprosesser i ulike bransjer og kontekster, og kan hjelpe organisasjoner effektivt å identifisere og håndtere potensielle farer og risikoer.

Vi introduserer virksomhetsvurdering

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

Virksomhetsvurdering slik vi ser det
Virksomhetsvurdering (BIA) er en prosess som hjelper organisasjoner med å forstå den potensielle innvirkningen av forstyrrende hendelser på deres operasjoner og kritiske forretningsfunksjoner. BIA-prosessen innebærer å identifisere viktige forretningsprosesser og ressurser, vurdere deres kritikkverdighet og analysere den potensielle innvirkningen av forstyrrelser på disse kritiske funksjonene.
 

BIA-prosessen inkluderer vanligvis en rekke trinn, som å utføre en risikovurdering, identifisere kritiske forretningsfunksjoner og ressurser, definere gjenopprettingstidsmål (RTOer) og gjenopprettingspunktmål (RPOer), og utvikle en gjenopprettingsstrategi. BIA-prosessen hjelper organisasjoner med å prioritere gjenopprettingsarbeidet og sikre at kritiske funksjoner kan gjenopprettes så raskt som mulig etter en forstyrrende hendelse.
 

BIA-prosessen er viktig for organisasjoner av alle størrelser, siden den bidrar til å minimere den potensielle innvirkningen av forstyrrende hendelser på deres drift, økonomi og omdømme. Ved å identifisere og prioritere kritiske forretningsfunksjoner og ressurser, kan organisasjoner utvikle effektive gjenopprettingsstrategier som minimerer nedetid og økonomiske tap.
 

Totalt sett er BIA-prosessen en essensiell komponent i enhver planlegging av forretningskontinuitet, siden den gir en omfattende forståelse av den potensielle innvirkningen av forstyrrende hendelser på kritiske forretningsfunksjoner og -ressurser. Ved å gjennomføre en BIA kan organisasjoner forberede seg proaktivt på potensielle forstyrrelser og sikre at de er godt posisjonert for å komme seg raskt og effektivt i tilfelle en uventet hendelse.


Standarder for vurdering av virksomhetskonsekvenser

Det er flere ISO-standarder som er relevante for BIA-prosesser. Disse inkluderer: ISO 22301:2019 – Denne standarden spesifiserer kravene til et Business Continuity Management System (BCMS), som inkluderer BIA-prosessen. ISO 22301 gir et rammeverk for organisasjoner til å utvikle og implementere et BCMS som sikrer kontinuiteten til kritiske forretningsfunksjoner i tilfelle avbrudd. ISO 27031:2011 – Denne standarden gir retningslinjer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-beredskap for forretningskontinuitet. Den inkluderer BIA-prosessen som en nøkkelkomponent i IKT-beredskap for forretningskontinuitet. ISO 22317:2015 - Denne standarden gir retningslinjer for gjennomføring av en BIA. Det inkluderer trinnene som er involvert i å gjennomføre en BIA, som å identifisere kritiske forretningsfunksjoner, vurdere virkningen av forstyrrelser og definere gjenopprettingsmål. NFPA 1600:2022 - Dette er en standard utviklet av National Fire Protection Association (NFPA) som gir retningslinjer for å utvikle og implementere et omfattende Emergency Management and Business Continuity Program. Den inkluderer BIA-prosessen som en nøkkelkomponent i programmet. I tillegg til disse ISO- og NFPA-standardene er det andre standarder som kan være relevante for spesifikke bransjer eller sektorer. For eksempel kan finansnæringen følge ISO 22301-standarden, men også følge Federal Financial Institutions Examination Councils (FFIEC) Business Continuity Planning (BCP) standarder. Tilsvarende kan helsesektoren følge ISO 22301-standarden, men også følge Joint Commission's Emergency Management (EM)-standarder. Totalt sett er det viktig for organisasjoner å identifisere de relevante standardene for deres industri eller sektor og sikre at deres BIA-prosess er på linje med disse standardene. Dette kan bidra til å sikre at BIA-prosessen er effektiv, effektiv og i samsvar med industriens beste praksis.

Vi introduserer kjemisk risikovurdering

Kjemikalier finnes på nesten alle arbeidsplasser, og det er viktig å ha en skikkelig forståelse av risikoen de utgjør for menneskene som bruker dem. Det er her Dmaze kommer inn – programvaren vår er utviklet for å hjelpe bedrifter med å gjennomføre en effektiv kjemisk risikovurdering, noe som gjør det enklere å sikre sikkerheten til sine ansatte.

 

Programvaren vår er enkel å bruke og svært intuitiv, slik at brukere raskt og enkelt kan legge inn nødvendige data for å generere en nøyaktig risikovurdering. Det første trinnet i denne prosessen er å gi en god beskrivelse av vurderingen som skal utføres. Dette inkluderer informasjon om kjemikaliet som brukes, formålet med å bruke det, hvor produktet skal brukes og andre relevante detaljer. Ved å gi en omfattende beskrivelse av vurderingen, er Dmaze i stand til å generere en svært nøyaktig risikovurdering som tar hensyn til alle relevante faktorer.
 

Det neste trinnet er å identifisere aktivitetene produktet skal brukes til. Dette inkluderer informasjon om hyppighet og varighet av det utsatte arbeidet, samt eventuelle tekniske eller administrative barrierer som er på plass. I tillegg må det gis informasjon om personlig verneutstyr (PPE) for både luft og hud. Ved å ta alle disse faktorene i betraktning, er Dmaze i stand til å generere en svært nøyaktig risikovurdering som er skreddersydd til de spesifikke omstendighetene på hver enkelt arbeidsplass.
 

En av nøkkelfunksjonene til Dmaze er vår automatiske risikoanalyse. Basert på informasjonen som er gitt av brukeren, samt produktets sikkerhetsdatablad (SDS), er vår programvare i stand til automatisk å analysere risikoen forbundet med kjemikaliet som brukes. Denne informasjonen brukes deretter til å plassere risikoen på passende risikomatriser for hud/øye og luft. Selvfølgelig har brukeren alltid muligheten til å overstyre den automatisk genererte risikoen hvis de føler det er nødvendig.
 

Samlet sett er Dmaze et essensielt verktøy for ethvert selskap som er seriøst med å sikre sikkerheten til sine ansatte når de jobber med kjemikalier. Ved å gi en omfattende risikovurdering som tar hensyn til alle relevante faktorer, er programvaren vår i stand til å hjelpe bedrifter med å identifisere og redusere potensielle risikoer, og gjøre arbeidsplassen til et tryggere og sikrere miljø for alle involverte. Enten du er en liten oppstart eller et stort multinasjonalt selskap, er Dmaze den perfekte løsningen for alle dine behov for kjemisk risikovurdering.


Kjemisk risikovurdering slik vi ser det
En kjemisk risikovurdering er en avgjørende prosess for enhver arbeidsplass der kjemikalier brukes. Denne prosessen innebærer å identifisere og evaluere de potensielle risikoene forbundet med bruken av et bestemt kjemikalie, og iverksette tiltak for å minimere eller eliminere disse risikoene.
Det første trinnet i en kjemisk risikovurdering er å identifisere kjemikaliet som brukes, samt dets egenskaper og potensielle farer. Denne informasjonen finnes vanligvis i produktets sikkerhetsdatablad (SDS). Det er viktig å gjennomgå sikkerhetsdatabladet nøye, da det gir viktig informasjon om riktig håndtering og oppbevaring av kjemikaliet.
 

Deretter må arbeidsplassen evalueres for å bestemme hvordan kjemikaliet skal brukes, og hvilke potensielle risikoer som kan være til stede. Dette inkluderer å identifisere potensielle eksponeringskilder, for eksempel søl, lekkasjer eller utilsiktet kontakt med hud eller øyne. Hyppigheten og varigheten av eksponeringen må også tas i betraktning, samt potensielle konsekvenser av eksponering.
 

Når alle potensielle risikoer er identifisert, kan det tas skritt for å minimere eller eliminere dem. Dette kan inkludere implementering av tekniske kontroller, for eksempel ventilasjonssystemer eller annet sikkerhetsutstyr, eller å tilby personlig verneutstyr (PPE) for ansatte. Opplærings- og opplæringsprogrammer kan også være nødvendig for å sikre at ansatte er klar over de potensielle risikoene og vet hvordan de skal håndtere kjemikaliet på en sikker måte.
 

Til slutt bør prosessen for kjemisk risikovurdering gjennomgås regelmessig for å sikre at den forblir oppdatert og effektiv. Dette kan inkludere re-evaluering av risikoene forbundet med kjemikaliet, samt gjennomgang av ny informasjon som blir tilgjengelig om dets egenskaper eller farer.
 

Oppsummert er en kjemisk risikovurdering en avgjørende prosess for enhver arbeidsplass der kjemikalier brukes. Ved å identifisere og evaluere potensielle risikoer, og ta skritt for å minimere eller eliminere dem, kan bedrifter sikre sikkerheten til sine ansatte og skape et sikkert og sunt arbeidsmiljø.

Standarder for kjemisk risikovurdering

Det er flere ISO-standarder som er relevante for en prosess for kjemisk risikovurdering, inkludert: ISO 45001:2018 Arbeidsmiljøstyringssystemer - Krav med veiledning for bruk: Denne standarden gir retningslinjer for etablering, implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av et styringssystem for arbeidsmiljø og sikkerhet, som inkluderer identifisering av farer, vurdering av risikoer og implementering av kontroller. ISO 14001:2015 Miljøstyringssystemer - Krav med veiledning for bruk: Denne standarden gir retningslinjer for etablering, implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av et miljøstyringssystem, som inkluderer identifisering av miljøaspekter og påvirkninger, vurdering av risikoer og implementering av kontroller. ISO/IEC 17025:2017 Generelle krav til kompetansen til test- og kalibreringslaboratorier: Denne standarden gir retningslinjer for test- og kalibreringslaboratorier for å demonstrere deres kompetanse, inkludert krav til kvalitetsstyringssystemer, personell, utstyr og test- og kalibreringsmetoder. OHSAS 18001:2007 Arbeidsmiljøstyringssystemer - Krav: Denne standarden gir retningslinjer for etablering, implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av et styringssystem for arbeidsmiljø og sikkerhet, som inkluderer identifisering av farer, vurdering av risikoer og implementering av kontroller. I tillegg til disse ISO-standardene er det andre relevante standarder som kan gjelde for spesifikke bransjer eller regioner. For eksempel, i USA, har Occupational Safety and Health Administration (OSHA) etablert flere standarder knyttet til kjemikaliesikkerhet, inkludert Hazard Communication Standard (HCS) og Process Safety Management (PSM) standarden. Det er viktig for bedrifter å sette seg inn i relevante standarder og forskrifter i deres bransje og region, og å sikre at deres kjemiske risikovurderingsprosess er i samsvar med disse kravene. Dette kan bidra til å sikre ansattes sikkerhet, forhindre ulykker og hendelser, og redusere risikoen for juridiske eller økonomiske forpliktelser.

Vi introduserer DPIA

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

DPIA slik vi ser det
DPIA står for Data Protection Impact Assessment, som er en prosess som brukes til å identifisere og minimere personvernrisiko knyttet til behandling av personopplysninger. DPIA-prosessen er et essensielt aspekt ved overholdelse av databeskyttelsesbestemmelser som General Data Protection Regulation (GDPR) og er utformet for å hjelpe organisasjoner med å vurdere den potensielle innvirkningen deres databehandlingsaktiviteter kan ha på enkeltpersoners personvernrettigheter.


DPIA-prosessen involverer vanligvis flere stadier, inkludert:
Identifisere behovet for en DPIA: Dette innebærer å vurdere om en DPIA er nødvendig basert på typen behandlingsaktivitet og den potensielle risikoen for enkeltpersoners personvern.


Beskriv behandlingsaktiviteten: Dette innebærer å dokumentere formålet med behandlingsaktiviteten, typen personopplysninger som behandles, og kategoriene av individer hvis data vil bli behandlet.


Vurdere nødvendigheten og proporsjonaliteten til behandlingsaktiviteten: Dette innebærer å vurdere om behandlingsaktiviteten er nødvendig for å oppnå det angitte formålet og om den står i forhold til personvernrisikoen som er identifisert.


Identifisere og vurdere personvernrisikoer: Dette innebærer å identifisere potensielle personvernrisikoer knyttet til behandlingsaktiviteten, for eksempel risikoen for uautorisert tilgang, utilsiktet avsløring eller misbruk av personopplysninger.


Evaluere tiltak for å redusere risiko: Dette innebærer å vurdere effektiviteten av eksisterende tiltak for å redusere personvernrisiko og identifisere ytterligere tiltak som kan implementeres for å redusere risikoen ytterligere.


Dokumentere og gjennomgå DPIA: Dette innebærer å dokumentere DPIA-prosessen, inkludert resultatene av risikovurderingen og tiltakene som er tatt for å redusere risiko. DPIA bør gjennomgås regelmessig for å sikre at den forblir oppdatert og relevant.


Totalt sett er DPIA-prosessen et viktig verktøy for organisasjoner for å sikre at de overholder databeskyttelsesforskrifter og beskytter enkeltpersoners personvernrettigheter.


DPIA-standarder

Det er flere ISO-standarder og andre standarder som er relevante for DPIA-prosesser. Noen av de viktigste inkluderer: ISO/IEC 29134:2017 – Retningslinjer for personvernkonsekvensvurdering: Denne standarden gir retningslinjer for gjennomføring av personvernkonsekvensvurderinger, inkludert identifisering av personvernrisikoer, evaluering av betydningen av disse risikoene, og identifisering av tiltak for å redusere disse risikoene . ISO/IEC 27001:2013 – Informasjonssikkerhetsstyringssystemer: Denne standarden gir krav til etablering, implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS), som er en nøkkelkomponent i en effektiv DPIA-prosess. ISO/IEC 27701:2019 - Personverninformasjonsstyringssystem: Denne standarden gir retningslinjer for etablering, implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av et styringssystem for personverninformasjon (PIMS), som er utviklet for å støtte håndteringen av personvernrisiko knyttet til behandling av personopplysninger. NIST SP 800-53 Rev. 5 - Sikkerhets- og personvernkontroller for informasjonssystemer og organisasjoner: Denne standarden gir en katalog over sikkerhets- og personvernkontroller som kan brukes til å håndtere risiko knyttet til behandling av personopplysninger. GDPR (General Data Protection Regulation): Selv om det ikke er en standard, er GDPR en forordning som fastsetter reglene for behandling av personopplysninger i EU. Den krever at organisasjoner gjennomfører DPIA-er under visse omstendigheter og gir veiledning om hvordan disse vurderingene kan gjennomføres effektivt. Samlet sett kan disse standardene og forskriftene gi organisasjoner nyttig veiledning og beste praksis for gjennomføring av effektive DPIA-prosesser. Det er imidlertid viktig å merke seg at de spesifikke kravene til DPIA-er kan variere avhengig av arten av behandlingsaktiviteten og gjeldende juridiske og regulatoriske rammeverk.

Vi introduserer beredskapsvurdering

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

Beredskapsvurdering slik vi ser det
Beredskapsvurdering er prosessen med å evaluere en organisasjons evne til å reagere på og komme seg etter potensielle nødsituasjoner eller katastrofer. Denne prosessen involverer vanligvis å identifisere potensielle farer, vurdere risikoene forbundet med disse farene, og evaluere organisasjonens evne til å reagere på og komme seg fra disse risikoene.


Under en beredskapsvurdering kan en organisasjon undersøke sin beredskapsplan, evaluere tilstrekkeligheten av sine beredskapsprosedyrer, vurdere sine trenings- og treningsprogrammer, gjennomgå kommunikasjonsprotokollene og identifisere eventuelle hull i ressursene og evnene.


Vurderingsprosessen er avgjørende for å sikre at en organisasjon er forberedt på å reagere effektivt på nødssituasjoner og katastrofer. Ved å identifisere potensielle risikoer og hull i beredskapen, kan organisasjoner ta skritt for å redusere disse risikoene og forbedre deres generelle beredskapsevne.


Samlet sett bør en beredskapsvurdering være en omfattende og pågående prosess, som involverer alle interessenter, inkludert ansatte, ledelse, beredskapspersonell og samfunnspartnere. Den bør med jevne mellomrom gjennomgås og oppdateres for å gjenspeile endringer i organisasjonens operasjoner, nye trusler og ny beste praksis innen beredskapshåndtering.

Standarder for vurdering av beredskap

Det finnes flere relevante ISO-standarder og andre standarder for beredskapsvurderingsprosesser. Noen av de viktigste inkluderer: ISO 22320:2018 - Samfunnssikkerhet - Emergency Management - Retningslinjer for fargekodede varsler: Denne standarden gir retningslinjer for utvikling og implementering av fargekodede varsler som kan brukes til å kommunisere kritisk informasjon under nødsituasjoner. ISO 22301:2019 - Samfunnssikkerhet - Business Continuity Management Systems - Krav: Denne standarden gir et rammeverk for implementering av et forretningskontinuitetsstyringssystem for å hjelpe organisasjoner med å forberede seg på, svare på og komme seg etter forstyrrende hendelser. NFPA 1600: Standard for katastrofe-/beredskapshåndtering og forretningskontinuitet/kontinuitet i operasjonsprogrammer: Denne standarden gir et omfattende rammeverk for beredskapshåndtering, inkludert utvikling av beredskapsplaner, opplæring og øvelser og planlegging av forretningskontinuitet. OSHA 1910.38: Emergency Action Plans: Denne standarden krever at arbeidsgivere utvikler og implementerer nødhandlingsplaner for å beskytte ansatte mot nødsituasjoner. NIMS (National Incident Management System): Denne standarden gir et rammeverk for å koordinere og administrere beredskapsaktiviteter på tvers av flere jurisdiksjoner og disipliner. Disse standardene kan hjelpe organisasjoner med å sikre at deres beredskapsvurderingsprosesser er omfattende, effektive og på linje med beste praksis innen beredskapshåndtering.

Introduserer miljøkonsekvensvurdering

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

Miljøkonsekvensutredning slik vi ser det
Prosessen med vurdering av miljøkonsekvenser (EIA) er en systematisk og vitenskapelig evaluering av potensielle miljøpåvirkninger av et foreslått prosjekt eller utbygging. Hovedformålet med en EIA er å identifisere, forutsi og evaluere potensielle miljøeffekter av et foreslått prosjekt og å utvikle tiltak for å redusere eventuelle negative konsekvenser.


EIA-prosessen involverer vanligvis flere stadier, inkludert scoping, baseline datainnsamling, konsekvensanalyse og identifisering og evaluering av avbøtende tiltak. Omfangsfasen innebærer å identifisere omfanget av vurderingen, inkludert prosjektets fysiske og operasjonelle grenser, potensielle påvirkninger og relevante miljøfaktorer.


Baseline datainnsamlingsstadiet innebærer å samle inn og analysere data om gjeldende miljøforhold i prosjektområdet. Disse dataene brukes til å etablere en grunnlinje som potensielle påvirkninger kan måles mot.


Konsekvensanalysestadiet innebærer å forutsi potensielle miljøeffekter av det foreslåtte prosjektet basert på grunndataene og prosjektets design og drift. Dette stadiet kan inkludere modellering, simuleringer og andre vitenskapelige teknikker for å vurdere potensielle påvirkninger.


Til slutt inkluderer EIA-prosessen identifisering og evaluering av tiltak for å redusere eventuelle negative konsekvenser identifisert i konsekvensanalysefasen. Disse avbøtende tiltakene kan omfatte designmodifikasjoner, driftsendringer eller andre tiltak for å redusere prosjektets miljøpåvirkning.


Samlet sett er EIA-prosessen et viktig verktøy for å fremme bærekraftig utvikling ved å identifisere og adressere potensielle miljøpåvirkninger av foreslåtte prosjekter. Det bidrar til å sikre at beslutningstakere har informasjonen de trenger for å ta informerte beslutninger og balansere økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn.


Standarder for vurdering av miljøkonsekvenser

Det er flere ISO-standarder og andre standarder som er relevante for prosesser for miljøkonsekvensvurdering (EIA). Her er noen av de viktigste: ISO 14001: Dette er den mest anerkjente standarden for miljøledelsessystem, og den gir et rammeverk for organisasjoner for å administrere sitt miljøansvar. Den kan brukes som et verktøy for å bidra til at EIA-prosesser gjennomføres på en systematisk og effektiv måte. ISO 14004: Denne standarden gir retningslinjer for implementering av et miljøstyringssystem, inkludert planlegging, implementering og overvåking av miljøledelsesaktiviteter. Det kan hjelpe organisasjoner med å etablere og vedlikeholde effektive EIA-prosesser. ISO 14005: Denne standarden gir retningslinjer for implementering av et miljøstyringssystem spesifikt for EIA-prosesser. Den gir veiledning om planlegging, design, implementering og overvåking av EIA-prosesser. ISO 19011: Dette er en standard for revisjon av styringssystemer, inkludert miljøstyringssystemer. Den gir retningslinjer for gjennomføring av interne og eksterne revisjoner av miljøstyringssystemer, inkludert EIA-prosesser. Ekvatorprinsippene: Dette er et sett med frivillige retningslinjer for banker og andre finansinstitusjoner for å vurdere og håndtere miljømessige og sosiale risikoer knyttet til prosjektfinansiering. De gir et rammeverk for å sikre at EIA-prosesser gjennomføres på en transparent og effektiv måte. The International Association for Impact Assessment (IAIA) Retningslinjer: IAIA er en profesjonell organisasjon for miljømessige og sosiale konsekvensanalyser. De har utviklet et sett med retningslinjer for gjennomføring av konsekvensutredninger, inkludert EIA-prosesser. Disse retningslinjene gir et omfattende rammeverk for gjennomføring av EIA-prosesser som er i tråd med beste praksis. Samlet sett gir disse standardene et rammeverk for å sikre at EIA-prosesser gjennomføres på en systematisk, effektiv og transparent måte, og kan hjelpe organisasjoner med å håndtere sitt miljøansvar og minimere deres innvirkning på miljøet.

Vi introduserer ergonomiske vurderinger

Å sikre sikkerhet og trivsel til ansatte på arbeidsplassen er av største betydning for enhver organisasjon. For å oppnå dette må bedrifter gjennomføre ergonomiske vurderinger for å identifisere farer og risikoer som kan være tilstede på arbeidsplassen. Det er her Dmaze kommer inn – en omfattende programvareløsning som revolusjonerer prosessen med ergonomiske vurderinger.

 

Dmaze er en state-of-the-art programvare som er utviklet for å gjøre ergonomiske vurderinger enklere og mer effektive. Programvaren er brukervennlig, og den kan tilpasses de spesifikke behovene til enhver organisasjon. Dmaze lar bedrifter identifisere alle farer og risikoer som kan være tilstede på arbeidsplassen, inkludert de som er relatert til nedre ekstremiteter, rygg, skulder/arm, hånd/underarm og nakke.


En av de viktigste fordelene med å bruke Dmaze er dens evne til å identifisere oppgaver som er risikovurdert og gi en lettfattelig visuell representasjon av risikoene. Dette tillater organisasjoner å iverksette passende tiltak for å redusere eventuelle risikoer og sikre sikkerheten til sine ansatte. Dmaze kan også identifisere barrierer som er på plass for tunge gjenstander (>25 kg) som håndteres regelmessig og for oppgaver som er tunge, monotone, eller krever at ansatte jobber i vridd eller bøyd posisjon.


I tillegg gir Dmaze en god beskrivelse av arbeidsoppgaven som utføres, noe som gjør det lettere for ansatte og arbeidsgivere å forstå arbeidets art og potensielle risikoer forbundet med det. Programvaren kan også identifisere eventuelle barrierer på plass for oppgaver som er tunge, monotone, eller som må utføres med veldig vridde eller bøyde stillinger.


Dmaze er en game-changer når det kommer til ergonomiske vurderinger. Dens omfattende funksjoner og brukervennlige grensesnitt gjør den til den perfekte løsningen for enhver organisasjon som ønsker å forbedre sikkerheten på arbeidsplassen. Med Dmaze kan bedrifter minimere risikoen for skader og ulykker på arbeidsplassen, og sørge for sikkerhet og trivsel til sine ansatte.


Som konklusjon er Dmaze en programvare som må ha for enhver organisasjon som tar sikkerhet på arbeidsplassen på alvor. Det gir en omfattende løsning for ergonomiske vurderinger og lar organisasjoner identifisere potensielle farer og risikoer på arbeidsplassen. Ved å velge Dmaze kan bedrifter forbedre sikkerheten på arbeidsplassen, minimere risikoen for skader på arbeidsplassen og skape et tryggere og mer produktivt arbeidsmiljø. 


Ergonomisk vurdering slik vi ser det
Ergonomiske vurderinger er en viktig del av sikkerheten på arbeidsplassen og kan hjelpe organisasjoner med å identifisere potensielle farer og risikoer som kan føre til skader og ulykker på arbeidsplassen. Disse vurderingene innebærer evaluering av ulike arbeidsoppgaver og aktiviteter for å identifisere potensielle ergonomiske risikofaktorer som kan forårsake muskel- og skjelettplager eller skader hos ansatte.


Ergonomiske vurderinger inkluderer vanligvis en gjennomgang av det fysiske arbeidsmiljøet, arbeidsoppgaver og utstyr som brukes på arbeidsplassen. Disse vurderingene hjelper organisasjoner med å identifisere potensielle risikofaktorer, for eksempel vanskelige stillinger, repeterende bevegelser, kraftige anstrengelser og overdreven vibrasjon eller trykk, som kan bidra til skader og ulykker på arbeidsplassen.


Ved å utføre ergonomiske vurderinger kan organisasjoner identifisere måter å endre arbeidsoppgaver eller det fysiske arbeidsmiljøet for å redusere risikoen for skader og forbedre ansattes komfort og produktivitet. Implementering av ergonomiske intervensjoner kan også resultere i redusert fravær, lavere arbeidstakers kompensasjonskostnader og forbedret arbeidsmoral og arbeidstilfredshet.


Samlet sett er ergonomiske vurderinger et viktig verktøy for organisasjoner for å identifisere potensielle farer og risikoer på arbeidsplassen og sikre sikkerheten og trivselen til sine ansatte. Ved å gjennomføre regelmessige ergonomiske vurderinger og implementere passende intervensjoner, kan organisasjoner skape et tryggere og sunnere arbeidsmiljø for sine ansatte, noe som resulterer i økt produktivitet, reduserte skadefrekvenser og forbedret medarbeidertilfredshet.


Ergonomiske vurderingsstandarder

ISO-standarder knyttet til ergonomisk vurdering er først og fremst opptatt av menneskelige faktorer i utformingen av produkter, systemer og arbeidsmiljøer for å optimalisere menneskelig ytelse og velvære. Noen av de mest relevante ISO-standardene for ergonomisk vurdering er: ISO 9241: Ergonomics of Human-System Interaction – Denne standarden gir retningslinjer for utforming av interaktive systemer, inkludert programvare og maskinvare, for å sikre brukervennlighet og effektivitet. ISO 11226: Ergonomi - Evaluering av statiske arbeidsstillinger - Denne standarden spesifiserer metoder for å evaluere de ergonomiske risikoene forbundet med statiske arbeidsstillinger, inkludert sittende, stå og bøye. ISO 11228: Ergonomi - Manuell håndtering - Denne standarden gir retningslinjer for vurdering av risiko knyttet til manuelle håndteringsoppgaver, inkludert løfting, skyving og trekking. ISO 6385: Ergonomiske prinsipper i design av arbeidssystemer - Denne standarden gir et rammeverk for utforming av arbeidssystemer som optimerer menneskelig ytelse og velvære ved å minimere fysiske og mentale stressfaktorer. ISO 15536: Ergonomi - Vurdering av talekommunikasjon - Denne standarden gir retningslinjer for vurdering av talekommunikasjonssystemer, inkludert utforming av grensesnitt og tilbakemeldingsmekanismer. ISO 20282: Ergonomics of Human System Interaction - Veiledning om menneskesentrert design for interaktive systemer - Denne standarden gir et sett med retningslinjer for menneskesentrert design av interaktive systemer, inkludert brukergrensesnittdesign, oppgaveanalyse og brukervennlighetstesting. Andre relevante standarder for ergonomisk vurdering inkluderer ANSI/HFES 100-2007 Human Factors Engineering of Computer Workstations, OSHA Ergonomics Guidelines for Manual Material Handling, og den europeiske standarden EN 1005-5 Safety of Machinery - Human Physical Performance.

Vi introduserer GDPR risikovurdering

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

GDPR-risikovurdering slik vi ser det
GDPR (General Data Protection Regulation) krever at organisasjoner vurderer og håndterer risikoen knyttet til deres behandling av personopplysninger. Risikovurderingsprosessen innebærer å identifisere potensielle risikoer for enkeltpersoners rettigheter og friheter, vurdere sannsynligheten og alvorlighetsgraden av disse risikoene, og implementere passende tiltak for å redusere eller eliminere dem.


GDPR-risikovurderingsprosessen involverer vanligvis følgende trinn:
Identifiser omfanget av vurderingen: Bestem omfanget av vurderingen, inkludert typene personopplysninger som behandles, formålene med behandlingen og de involverte registrerte.


Identifiser risikoene: Identifiser potensielle risikoer for enkeltpersoners rettigheter og friheter, inkludert risiko knyttet til datasikkerhet, datanøyaktighet, datalagring og databehandlingsaktiviteter.


Vurder risikoene: Evaluer sannsynligheten og alvorlighetsgraden av hver identifisert risiko, med hensyn til arten, omfanget, konteksten og formålene med behandlingsaktivitetene.


Implementere kontroller: Implementer passende kontroller for å redusere eller eliminere identifiserte risikoer. Dette kan omfatte tekniske og organisatoriske tiltak som kryptering, tilgangskontroller, dataminimering og opplæring av ansatte.


Overvåke og gjennomgå: Kontinuerlig overvåke og vurdere effektiviteten til de implementerte kontrollene og oppdatere risikovurderingen etter behov.


Totalt sett er GDPR-risikovurderingsprosessen en viktig del av GDPR-overholdelse, og organisasjoner må gjennomføre den regelmessig for å sikre kontinuerlig etterlevelse av regelverket.


GDPR-standarder for risikovurdering

There are several ISO standards that are relevant for a GDPR risk assessment process. These include: ISO/IEC 27001:2013 - Information technology — Security techniques — Information security management systems — Requirements: This standard provides a framework for implementing and managing an information security management system (ISMS) and includes requirements for risk assessment and treatment. ISO/IEC 27005:2018 - Information technology — Security techniques — Information security risk management: This standard provides guidelines for conducting information security risk assessments and includes a methodology for identifying, analyzing, and evaluating risks. ISO/IEC 31000:2018 - Risk management — Guidelines: This standard provides guidelines for implementing a risk management framework and includes principles, framework, and process for managing risks. ISO/IEC 29134:2017 - Guidelines for privacy impact assessment: This standard provides guidelines for conducting privacy impact assessments (PIA) and includes a methodology for identifying, analyzing, and evaluating privacy risks. Other relevant standards include: NIST SP 800-53 - Security and Privacy Controls for Federal Information Systems and Organizations: This standard provides a catalog of security and privacy controls for federal information systems and organizations and includes requirements for risk assessment and management. BS 10012:2017 - Data protection: Specification for a personal information management system: This standard provides a framework for implementing and managing a personal information management system (PIMS) and includes requirements for risk assessment and treatment. In summary, ISO/IEC 27001, ISO/IEC 27005, ISO/IEC 31000, and ISO/IEC 29134 are the most relevant ISO standards for a GDPR risk assessment process, while NIST SP 800-53 and BS 10012 are also relevant for organizations seeking to comply with GDPR.

Vi introduserer GDPR TIP (Schrems II)

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

GDPR TIP (Schrems II) slik vi ser det
GDPR TIP (Schrems II)-prosessen viser til mekanismen som EUs General Data Protection Regulation (GDPR) gir for grenseoverskridende samarbeid og koordinering mellom tilsynsmyndigheter (SAer) i EU. Prosessen utløses når en behandlingsansvarlig eller databehandler basert i ett EU-medlemsland trenger å varsle SA i deres jurisdiksjon om et brudd på personopplysninger, som påvirker enkeltpersoner som befinner seg i andre EU-medlemsland.


GDPR TIP (Schrems II)-prosessen krever at behandlingsansvarlig eller databehandler varsler SA i sin jurisdiksjon uten unødig forsinkelse, men senest 72 timer etter at han ble oppmerksom på bruddet. SA vil deretter vurdere virkningen av bruddet på enkeltpersoner og kan sette i gang en felles etterforskning med andre SAer hvis bruddet påvirker enkeltpersoner i flere medlemsland.


GDPR TIP (Schrems II)-prosessen har som mål å lette samarbeid og koordinering mellom SA-er for å sikre en konsistent og effektiv respons på brudd på personopplysninger som har grenseoverskridende implikasjoner. Den er utformet for å øke åpenhet og ansvarlighet i håndteringen av personopplysninger og for å styrke enkeltpersoners rettigheter til personvern og databeskyttelse.


GDPR TIP (Schrems II)-standardene

ISO/IEC 27001 og ISO/IEC 27035 er to ISO-standarder som er svært relevante for GDPR TIP-prosesser (Schrems II). ISO/IEC 27001 er en standard for styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) som gir en systematisk tilnærming til å håndtere sensitiv informasjon på en sikker måte. Det gir et rammeverk for utvikling, implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Overholdelse av ISO/IEC 27001 kan hjelpe organisasjoner med å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av personopplysninger, som kreves av GDPR. ISO/IEC 27035 er en annen ISO-standard som er relevant for GDPR TIP (Schrems II) prosesser. Det gir et rammeverk for hendelseshåndtering, inkludert identifisering, vurdering, respons og forbedring av hendelseshåndteringsprosesser. Overholdelse av ISO/IEC 27035 kan hjelpe organisasjoner med å etablere effektive hendelseshåndteringsprosesser som er i tråd med kravene i GDPR og gjør dem i stand til å reagere raskt og effektivt på brudd på personopplysninger. I tillegg til disse ISO-standardene er det andre relevante standarder og retningslinjer som organisasjoner kan vurdere når de implementerer GDPR TIP (Schrems II) prosesser. Disse inkluderer NIST Cybersecurity Framework, ENISA Guidelines on Incident Notification og ISO/IEC 29134 Guidelines for Privacy Impact Assessment.

Vi introduserer HAZID

HAZID er en kritisk prosess som ethvert selskap må gjennomføre for å sikre sikkerheten til sine ansatte, beskytte miljøet og unngå kostbare hendelser. Tradisjonelle HAZID-metoder kan imidlertid være tidkrevende og utsatt for feil. Det er der Dmaze kommer inn.

 

Dmaze er den ultimate HAZID-programvaren som hjelper bedrifter å kjøre en effektiv HAZID-prosess med letthet. Med Dmaze kan du tydelig beskrive HAZID som skal utføres, med fokus på beskrivelse, antagelser og mål. Programvaren lar deg identifisere potensielle farer og analysere dem basert på sannsynlighet og konsekvens. Du kan plassere hver potensiell fare i en av matrisene for hver konsekvens, for eksempel mennesker, miljø, kostnader, tidsplan, produksjon eller omdømme. I tillegg kan du evaluere kunnskapsstyrken og håndterbarheten til hver potensiell fare.


Dmaze programvare gir muligheten til å legge til en behandlingsplan og identifisere hvem som er ansvarlig for hver oppgave fremover. Du kan bruke den innebygde AI-funksjonen til å foreslå farer og behandlinger, og konfigurere arbeidsflyter for å sikre at alt blir gjort som avtalt.
Dmaze forenkler HAZID-prosessen, og gjør den raskere, mer nøyaktig og mer håndterlig. Med Dmaze kan du være trygg på at din bedrifts sikkerhet og suksess er i gode hender. Prøv Dmaze i dag og se hvilken forskjell det kan gjøre for bedriften din.


HAZID slik vi ser det
HAZID (Hazard Identification) er en systematisk og strukturert prosess som hjelper til med å identifisere og vurdere potensielle farer knyttet til et prosjekt, en prosess eller en operasjon. Det er et viktig verktøy for risikostyring og hjelper til med å identifisere potensielle farer som kan forårsake skade på mennesker, skade på miljøet, tap av produksjon eller skade på omdømme.


HAZID brukes ofte i høyrisikoindustrier som olje og gass, kjemikalier og konstruksjon for å identifisere potensielle farer tidlig i design- eller planleggingsstadiet. Dette hjelper bedrifter med å utvikle passende risikoreduserende tiltak, redusere sannsynligheten for hendelser og minimere virkningen av potensielle ulykker eller farer.


HAZID-prosessen involverer et tverrfaglig team av eksperter som identifiserer og vurderer potensielle farer basert på deres erfaring, kunnskap og ekspertise. Teamet vurderer ulike faktorer, inkludert design, konstruksjon, drift og vedlikehold av prosjektet eller prosessen, samt de potensielle konsekvensene av hver fare.


HAZID er bare ett element i den bredere risikostyringsprosessen, som inkluderer risikovurdering, risikokontroll og risikokommunikasjon. Ved å identifisere potensielle farer tidlig i prosjektets livssyklus, kan selskaper utvikle hensiktsmessige risikostyringsstrategier og minimere sannsynligheten for ulykker, hendelser eller andre uønskede hendelser.


HAZID-standarder

Det finnes flere relevante ISO-standarder for en Hazard Identification (HAZID) prosess i risikostyring. Disse inkluderer: ISO 31000:2018 - Risikostyring - Retningslinjer: Dette er den internasjonale standarden som gir et rammeverk for håndtering av risiko i organisasjoner. Den er relevant for HAZID-prosessen, da den gir veiledning for å identifisere, analysere og evaluere risikoer. ISO 12100:2010 - Sikkerhet for maskiner - Generelle prinsipper for design - Risikovurdering og risikoreduksjon: Denne standarden gir veiledning om risikovurdering og risikoreduksjon for maskiner. Det kan være nyttig i en HAZID-prosess når man identifiserer og vurderer risiko forbundet med maskineri. ISO 17776:2016 - Offshore og marin FARE: Denne standarden gir veiledning om fareidentifikasjon i offshore og marine miljøer. Det er relevant for HAZID-prosessen i olje- og gassindustrien, shipping og andre maritime aktiviteter. ISO 14971:2019 - Medisinsk utstyr - Anvendelse av risikostyring på medisinsk utstyr: Denne standarden gir veiledning om bruk av risikostyring på medisinsk utstyr. Det er relevant for HAZID-prosessen i industrien for medisinsk utstyr. IEC 61882:2016 - Fare- og bruksstudier (HAZOP-studier) - Bruksveiledning: Denne standarden gir veiledning for gjennomføring av HAZOP-studier. Det er relevant for HAZID-prosessen som involverer HAZOP-studier. IEC 61511:2016 - Funksjonell sikkerhet - Sikkerhetsinstrumenterte systemer for prosessindustrisektoren: Denne standarden gir veiledning om funksjonell sikkerhet for sikkerhetsinstrumenterte systemer (SIS) i prosessindustrisektoren. Det kan være nyttig i en HAZID-prosess når man identifiserer og vurderer risikoer knyttet til SIS. Det er viktig å merke seg at disse standardene ikke er uttømmende og det kan være andre relevante standarder avhengig av den spesifikke bransjen eller konteksten som HAZID-prosessen utføres i.

Vi introduserer HAZOP

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

HAZOP slik vi ser det
HAZOP (Hazard and Operaability) er en strukturert prosess som vanligvis brukes i prosessindustrien for å identifisere potensielle farer og driftsproblemer knyttet til nye eller eksisterende prosesser, systemer og utstyr. HAZOP-prosessen involverer et team av tverrfaglige eksperter som systematisk gjennomgår utformingen og driften av et system for å identifisere avvik fra dets tiltenkte formål og potensielle konsekvenser.


Under en HAZOP-studie undersøker teamet prosessen trinn for trinn, og vurderer en rekke mulige avvik fra normale driftsforhold, som utstyrsfeil, operatørfeil eller eksterne hendelser. Teamet evaluerer deretter konsekvensene av disse avvikene, inkludert sikkerhetsfarer, miljøpåvirkninger og innvirkning på produktkvalitet eller produksjonseffektivitet.


Resultatet av en HAZOP-studie er et sett med anbefalinger for å forbedre sikkerheten og driften av systemet, som kan inkludere endringer i utstyrsdesign, driftsprosedyrer, opplæring eller andre tiltak for å redusere risiko. HAZOP-prosessen er allment anerkjent som et effektivt verktøy for å identifisere og adressere potensielle farer og driftsproblemer, og kreves ofte av regulatoriske byråer i bransjer som kjemisk produksjon, olje- og gassproduksjon og farmasøytiske produkter.


HAZOP-standarder

Det er flere ISO-standarder og andre industristandarder som er relevante for HAZOP-prosessen, inkludert: ISO 31000:2018 - Risikostyring - Retningslinjer: Denne standarden gir prinsipper, rammeverk og en prosess for å håndtere risiko, som kan brukes på HAZOP-prosessen. IEC 61882:2016 - Fare- og operabilitetsstudier (HAZOP-studier) - Bruksveiledning: Denne standarden gir veiledning om bruken av HAZOP-prosessen og inkluderer detaljert informasjon om hvordan man utfører en HAZOP-studie. API 580: Risikobasert inspeksjon: Denne standarden gir veiledning for utvikling og implementering av risikobaserte inspeksjonsprogrammer, som kan brukes til å identifisere og prioritere utstyr for HAZOP-studier. NFPA 61: Standard for forebygging av branner og støveksplosjoner i landbruks- og matforedlingsanlegg: Denne standarden gir veiledning for gjennomføring av HAZOP-studier for anlegg involvert i prosessering av mat og landbruksprodukter. OSHA 1910.119: Prosesssikkerhetsstyring av svært farlige kjemikalier: Denne forskriften krever at anlegg som håndterer svært farlige kjemikalier skal utføre HAZOP-studier som en del av deres program for prosesssikkerhetsstyring. Disse standardene gir veiledning og beste praksis for HAZOP-prosessen og kan bidra til å sikre at prosessen gjennomføres effektivt, noe som resulterer i forbedret sikkerhet og drift av systemene som studeres.

Introduserer operasjonell risikovurdering

Er du lei av lange og komplekse risikovurderingsprosesser som spiser opp dyrebar tid og ressurser? Si hei til Dmaze, programvaren som effektiviserer risikovurderingsprosessen og hjelper deg med å ta informerte beslutninger.
 

Dmaze tilbyr en omfattende tilnærming til operasjonell risikovurdering som fokuserer på å identifisere, analysere og redusere potensielle risikoer. Med Dmaze kan du enkelt beskrive vurderingen som skal utføres, inkludert forutsetninger og målsettinger, og sikre at alle interessenter er på samme side.

​

​

Programvaren vår hjelper deg med å identifisere risikoer raskt og effektivt, og sikrer at du ikke går glipp av potensielle farer. Ved å bruke avanserte analyser og tilpassbare risikomatriser hjelper Dmaze deg med å analysere hver risikos sannsynlighet og konsekvenser, slik at du kan ta datadrevne beslutninger.


Med Dmaze kan du enkelt kategorisere hver risiko basert på dens potensielle innvirkning på mennesker, miljø, kostnader, tidsplan,produksjon og omdømme. I tillegg lar programvaren vår deg måle kunnskapsstyrken og håndterbarheten til hver risiko, og sikrer at du prioriterer innsatsen din effektivt.


Dmazes behandlingsplanleggingsfunksjon hjelper deg med å identifisere de riktige handlingene for å redusere hver risiko, og vår innebygde AI-funksjon gir foreslåtte risikoer og behandlinger for å hjelpe deg med å ta informerte beslutninger raskt.


Dmaze kommer også med konfigurerbare arbeidsflyter, som sikrer at hvert trinn i vurderingsprosessen følges konsekvent og effektivt. Med Dmaze kan du være trygg på at din operasjonelle risikovurderingsprosess er i gode hender.


Ikke kast bort mer tid på ineffektive risikovurderingsprosesser. Prøv Dmaze i dag og ta det første skrittet mot effektiv risikostyring.


Operasjonell risikovurdering slik vi ser det
Operasjonell risikovurdering er en avgjørende prosess for enhver virksomhet, uavhengig av størrelse eller bransje. Det innebærer å identifisere, evaluere og håndtere risikoer som kan påvirke en organisasjons evne til å nå sine mål. Disse risikoene kan oppstå fra ulike kilder, for eksempel teknologisvikt, menneskelige feil, regulatoriske endringer, naturkatastrofer og mer.


Formålet med operasjonell risikovurdering er å gjøre det mulig for virksomheter å forstå deres eksponering for risikoer og ta proaktive tiltak for å redusere dem. Ved å gjennomføre en grundig vurdering kan virksomheter identifisere potensielle risikoer og vurdere deres sannsynlighet og potensielle påvirkning. Denne informasjonen kan deretter brukes til å utvikle strategier for å håndtere og redusere disse risikoene, sikre forretningskontinuitet og beskytte organisasjonens eiendeler og omdømme.


En effektiv prosess for operasjonell risikovurdering innebærer en strukturert og systematisk tilnærming, som typisk inkluderer flere trinn, som risikoidentifikasjon, risikoanalyse, risikoevaluering, risikobehandling og risikoovervåking. Det krever også innspill fra ulike interessenter på tvers av organisasjonen, som forretningsenheter, drift, compliance og risikostyringsteam.


Samlet sett kan en effektiv prosess for operasjonell risikovurdering hjelpe virksomheter med å forutse og håndtere risikoer mer effektivt, forbedre beslutningstaking og forbedre deres generelle motstandskraft i møte med usikkerhet og endringer.


Standarder for vurdering av operasjonell risiko

ISO (International Organization for Standardization) har utviklet flere standarder knyttet til risikostyring, inkludert operasjonell risikovurdering. De mest relevante ISO-standardene for en operasjonell risikovurderingsprosess er: ISO 31000:2018 - Risikostyring - Retningslinjer Denne standarden gir et rammeverk for risikostyring og inkluderer prinsipper, rammeverk og en prosess for styring av risiko. Den gjelder for alle typer organisasjoner og gir veiledning om håndtering av risikoer en organisasjon står overfor. ISO/IEC 31010:2019 - Risikostyring - Risikovurderingsteknikker Denne standarden gir en rekke risikovurderingsteknikker som kan brukes til å identifisere, analysere og evaluere risikoer. Den inkluderer metoder for både kvalitativ og kvantitativ risikovurdering. ISO/IEC 27005:2018 - Informasjonsteknologi - Sikkerhetsteknikker - Risikostyring for informasjonssikkerhet Denne standarden gir veiledning om vurdering og håndtering av informasjonssikkerhetsrisikoer. Den inkluderer en risikovurderingsprosess som kan tilpasses ulike organisasjoner og bransjer. Andre relevante standarder inkluderer: COSO (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) - Enterprise Risk Management Framework Dette rammeverket gir en omfattende tilnærming til risikostyring som kan brukes til enhver organisasjon. Det inkluderer en vurdering av organisasjonens interne og eksterne miljøer, samt identifisering, analyse og håndtering av risikoer. NIST (National Institute of Standards and Technology) - Risk Management Framework Dette rammeverket gir en strukturert tilnærming til risikostyring som er spesielt skreddersydd for informasjonsteknologisystemer. Den inkluderer trinn for å kategorisere informasjon og systemer, velge og implementere sikkerhetskontroller, vurdere effektiviteten til disse kontrollene og overvåke den pågående sikkerhetsstillingen til organisasjonen. OHSAS (Occupational Health and Safety Assessment Series) 18001:2007 - Ledelsessystemer for arbeidshelse og sikkerhet - Krav Denne standarden spesifiserer krav til et styringssystem for arbeidsmiljø og sikkerhet (OHSMS). Den inkluderer en risikovurderingsprosess som kan brukes til å identifisere og håndtere farer på arbeidsplassen. OHSAS 18001 har blitt erstattet av ISO 45001:2018, som inkluderer en lignende risikovurderingsprosess. Samlet sett kan disse standardene gi et nyttig rammeverk for å gjennomføre en operasjonell risikovurderingsprosess som en del av et bredere risikostyringsprogram. Det er viktig å merke seg at hver organisasjon kan ha unike risiko- og risikostyringsbehov, og disse standardene bør skreddersys for å passe den spesifikke konteksten til organisasjonen.

Vi introduserer PEST-vurdering

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

PEST-vurdering slik vi ser det
PEST-analyse, også kjent som PESTLE-analyse eller noen ganger STEEPLE-analyse, er et rammeverk som brukes til å analysere de eksterne faktorene som kan påvirke en virksomhet eller organisasjon. Akronymet PEST står for Political, Economic, Social og Technological, som er de fire hovedkategoriene av eksterne faktorer som kan påvirke en virksomhet.


Politiske faktorer inkluderer regjeringens politikk, forskrifter og politisk stabilitet i et land eller en region. Økonomiske faktorer refererer til de økonomiske forholdene, som inflasjon, renter og økonomisk vekst, som kan påvirke kjøpekraften og atferden til kundene. Sosiale faktorer er relatert til de kulturelle og demografiske trendene, som holdninger, tro og livsstil i befolkningen. Til slutt inkluderer teknologiske faktorer fremskritt innen teknologi som kan påvirke produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester.


PEST-analyse kan brukes til å identifisere muligheter og trusler, vurdere markedspotensiale og informere om strategiske beslutninger. Det kan også hjelpe virksomheter med å forutse og tilpasse seg endringer i det ytre miljøet. Det er imidlertid viktig å huske på at resultatene av en PEST-analyse påvirkes av ulike faktorer som bransje, geografi og tidsramme som analyseres.


PEST-vurderingsstandarder

ISO-standarder tar ikke direkte opp PEST-vurderinger (politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske), da disse vurderingene er et strategisk planleggingsverktøy snarere enn en prosess som krever standardisering. Det er imidlertid flere ISO-standarder og andre rammeverk som kan være relevante for en PEST-vurderingsprosess, da de gir veiledning om ulike aspekter ved strategisk planlegging. Her er noen av de mest relevante ISO-standardene og andre rammeverk: ISO 9001:2015 Kvalitetsstyringssystem - Denne standarden gir retningslinjer for implementering og vedlikehold av et kvalitetsstyringssystem, som kan hjelpe organisasjoner med å sikre at deres PEST-vurderinger gjennomføres på en strukturert og konsistent måte. ISO 31000:2018 Risk Management – ​​Denne standarden gir retningslinjer for hvordan man identifiserer, vurderer og håndterer risikoer som kan påvirke en organisasjons strategiske mål, noe som kan hjelpe organisasjoner med å identifisere og redusere risiko knyttet til PEST-faktorer. ISO 22301:2019 Business Continuity Management – ​​Denne standarden gir veiledning om hvordan man planlegger, implementerer og vedlikeholder et forretningskontinuitetsstyringssystem, som kan hjelpe organisasjoner med å forberede seg på og reagere på forstyrrelser relatert til PEST-faktorer. SWOT-analyse – SWOT-analyse (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) er et ofte brukt rammeverk for strategisk planlegging som kan hjelpe organisasjoner med å vurdere sine interne styrker og svakheter og eksterne muligheter og trusler, noe som kan være nyttig for å identifisere og analysere PEST-faktorer. PESTLE-analyse - PESTLE-analyse (politisk, økonomisk, sosial, teknologisk, juridisk og miljømessig) er et rammeverk som kan hjelpe organisasjoner med å identifisere og analysere eksterne faktorer som kan påvirke deres forretningsdrift og strategiske mål, noe som kan være nyttig for å gjennomføre en omfattende PEST evaluering. Porters Five Forces Analysis – Dette rammeverket gir en strukturert tilnærming for å analysere konkurransemiljøet en organisasjon opererer i, noe som kan være nyttig for å vurdere virkningen av PEST-faktorer på en organisasjons konkurranseposisjon. Totalt sett, mens det ikke er noen spesifikke ISO-standarder for PEST-vurderinger, kan organisasjoner bruke en kombinasjon av ovennevnte rammeverk og standarder for å gjennomføre en omfattende og strukturert vurdering av de eksterne faktorene som kan påvirke deres strategiske mål.

Vi introduserer prosjektrisikovurdering

Er du lei av ineffektive og tidkrevende prosjektrisikovurderinger? Se ikke lenger enn til Dmaze! Programvaren vår er spesielt utviklet for å strømlinjeforme risikovurderingsprosessen, noe som gjør det enklere for selskaper å identifisere, analysere og redusere potensielle risikoer.


Med Dmaze får du en omfattende beskrivelse av vurderingen som skal utføres, sammen med muligheten til å identifisere risikoer basert på prosjektfaser. Programvaren vår tillater også detaljert analyse av hver risiko og sikrer at de er nøyaktig plassert i risikomatrisen.

​

Men det er ikke alt! Dmaze tilbyr også sannsynlighets- og konsekvensvurderinger før og etter avbøtende risiko for hver risiko, med konsekvenstyper inkludert eiendeler og drift, kommersielle, miljømessige, økonomiske, skader/helse, juridiske og kontraktsmessige, tidsplaner og tekniske.


Programvaren vår inkluderer til og med en behandlingsplanfunksjon, med muligheten til å tildele ansvar og spore fremgang fremover. Og hvis du trenger forslag til risikoer og behandlinger, kan vår innebygde AI-funksjon gi verdifull innsikt.


Dmaze inkluderer også konfigurerbare arbeidsflyter for å sikre at alt gjøres som avtalt, og gir en problemfri opplevelse for selskaper som ønsker å forbedre sin prosjektrisikovurderingsprosess.


Ikke nøye deg med middelmådige risikovurderinger. Oppgrader til Dmaze og sørg for suksessen til prosjektene dine!


Prosjektrisikovurdering slik vi ser det
Prosjektrisikovurdering er en kritisk prosess for enhver organisasjon som er involvert i prosjektledelse. Det innebærer å identifisere, analysere og prioritere potensielle risikoer som kan påvirke et prosjekts utfall, og utvikle strategier for å redusere eller håndtere disse risikoene.


Målet med Project Risk Assessment er å minimere den negative effekten av potensielle risikoer og samtidig maksimere mulighetene for suksess. Risikoer kan oppstå fra ulike kilder som teknologiske faktorer, eksterne faktorer, markedsfaktorer og organisatoriske faktorer. Derfor er det viktig å vurdere risiko i alle stadier av et prosjekt for å sikre at potensielle risikoer identifiseres og håndteres proaktivt.


Effektiv prosjektrisikovurdering krever en systematisk tilnærming og involverer samarbeid mellom ulike interessenter involvert i prosjektet. Prosessen innebærer å identifisere og klassifisere risikoer, evaluere deres sannsynlighet og innvirkning, utvikle avbøtende strategier og overvåke og vurdere risikoer kontinuerlig gjennom prosjektets livssyklus.


En effektiv prosjektrisikovurdering kan hjelpe organisasjoner med å unngå kostbare og tidkrevende prosjektforsinkelser, budsjettoverskridelser og skade på deres omdømme. Ved å identifisere potensielle risikoer tidlig i prosjektet, kan organisasjoner utvikle strategier for å minimere deres innvirkning og sikre prosjektets suksess.


Totalt sett er prosjektrisikovurdering en avgjørende prosess for enhver organisasjon som er involvert i prosjektledelse, og å investere i verktøy og programvare som Dmaze kan hjelpe organisasjoner å strømlinjeforme prosessen og håndtere risiko mer effektivt.


Standarder for prosjektrisikovurdering

Det finnes flere relevante standarder for prosjektrisikovurdering og risikostyring. Noen av de mest anerkjente og gjeldende standardene er: ISO 31000:2018 - Risikostyring - Retningslinjer: Denne standarden gir retningslinjer og prinsipper for effektiv risikostyringspraksis. Den dekker hele risikostyringsprosessen, inkludert risikoidentifikasjon, analyse, evaluering, behandling, overvåking og kommunikasjon. ISO/IEC 31010:2019 – Risikostyring – Risikovurderingsteknikker: Denne standarden gir veiledning om ulike risikovurderingsteknikker som kan brukes til å identifisere, evaluere og prioritere risikoer. Det inkluderer kvantitative, kvalitative og semikvantitative metoder. ISO 22301:2019 - Samfunnssikkerhet - styringssystemer for forretningskontinuitet - Krav: Denne standarden spesifiserer kravene til et styringssystem for forretningskontinuitet (BCMS), som inkluderer risikovurdering og -styring som en integrert del. Det gir et rammeverk for organisasjoner for å håndtere og minimere virkningen av forstyrrende hendelser. ISO/IEC 27001:2013 - Informasjonsteknologi - Sikkerhetsteknikker - Styringssystemer for informasjonssikkerhet - Krav: Denne standarden spesifiserer kravene til et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS), som inkluderer risikovurdering og -styring som en vesentlig del. Det gir en systematisk tilnærming til å administrere sensitiv selskapsinformasjon slik at den forblir sikker. COSO ERM Framework: Dette rammeverket gir en omfattende og integrert tilnærming til enterprise risk management (ERM). Den dekker åtte sammenhengende komponenter som gir et helhetlig syn på risikostyring, inkludert internt miljø, målsetting, hendelsesidentifikasjon, risikovurdering, risikorespons, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og overvåking. PMI Risk Management Standard: Denne standarden gir et rammeverk for styring av prosjektrisiko. Den dekker hele prosjektets risikostyringsprosess, inkludert risikoidentifikasjon, analyse, responsplanlegging, implementering og overvåking. IEC 31000:2009 - Risikostyring - Prinsipper og retningslinjer: Denne standarden gir et generelt rammeverk for risikostyring på tvers av alle typer organisasjoner, bransjer og aktiviteter. Den dekker risikovurdering, risikobehandling, kommunikasjon og overvåking. Disse standardene kan gi et omfattende rammeverk for effektiv risikostyringspraksis. Organisasjoner bør imidlertid velge de mest hensiktsmessige standardene som stemmer overens med deres bransje, forretningsmodell og spesifikke risikostyringsbehov.

Vi introduserer risiko- og sårbarhetsvurdering

Ønsker du å identifisere potensielle risikoer og sårbarheter i virksomheten din og iverksette effektive tiltak for å håndtere dem? Se ikke lenger enn til Dmaze! Vår kraftige programvare er utviklet for å hjelpe virksomheter med å utføre risiko- og sårbarhetsvurderinger på en enkel måte, og sørge for at alle risikoer blir ordentlig analysert og administrert.


Med Dmaze kan du forvente en omfattende vurdering som dekker alt fra å identifisere risikoer til å utvikle behandlingsplaner. Programvaren vår er utstyrt med en innebygd AI-funksjon som foreslår potensielle farer og behandlinger basert på dataene dine, noe som gjør prosessen enda enklere.

​

Programvaren vår lar deg plassere hver potensiell fare i en av våre tilpassede risikomatriser, basert på sannsynlighet og konsekvens. Du kan vurdere innvirkningen på mennesker, miljø, kostnader, tidsplan, produksjon og omdømme, og sikre at du har en fullstendig forståelse av risikoene virksomheten din står overfor.


Hos Dmaze forstår vi at kunnskapsstyrke og håndterbarhet er kritiske faktorer i risikovurdering. Det er derfor programvaren vår tar disse faktorene i betraktning når de analyserer risikoer og utvikler behandlingsplaner.


Programvaren vår kommer med innebygde konfigurerbare arbeidsflyter som sikrer at alt gjøres som avtalt, slik at du kan være trygg på at virksomheten din er beskyttet mot potensielle risikoer og sårbarheter.


Så hvis du ønsker å ta en proaktiv tilnærming til risikostyring og sikre sikkerheten til virksomheten din, prøv Dmaze i dag!


Risiko- og sårbarhetsvurdering slik vi ser det
Risiko- og sårbarhetsvurdering (RVA) er en viktig prosess for enhver organisasjon som ønsker å identifisere og håndtere potensielle risikoer som kan påvirke driften negativt. Hovedmålet til RVA er å identifisere og vurdere sårbarheter og trusler som kan eksistere i en organisasjons miljø, inkludert dens infrastruktur, systemer, mennesker og prosesser.


RVA innebærer en omfattende og systematisk evaluering av alle potensielle risikoer og trusler, inkludert naturkatastrofer, cyberangrep, fysiske sikkerhetsbrudd og menneskelige feil, blant andre. Det krever en detaljert forståelse av organisasjonens operasjoner, eiendeler og mål, samt dens regulatoriske og samsvarskrav.


Prosessen med RVA involverer vanligvis flere trinn, inkludert å identifisere og vurdere risikoer, analysere sannsynligheten og virkningen av disse risikoene, og utvikle avbøtende strategier og beredskapsplaner. Det krever en samarbeidstilnærming som involverer ulike interessenter, inkludert ledelse, tekniske eksperter og risikostyringseksperter.


Effektiv RVA er avgjørende for å hjelpe organisasjoner med å proaktivt håndtere og redusere potensielle risikoer, og dermed redusere sannsynligheten for og virkningen av uønskede hendelser. Ved å identifisere og adressere sårbarheter og trusler før de materialiserer seg, hjelper RVA organisasjoner med å forbedre deres motstandskraft, beskytte omdømmet deres og sikre forretningskontinuitet.


Standarder for risiko- og sårbarhetsvurdering

ISO (International Organization for Standardization) har publisert flere standarder som er relevante for Risk and Vulnerability Assessment in Risk Management. Noen av de mest relevante ISO-standardene er: ISO 31000:2018 - Risikostyring - Retningslinjer Denne standarden gir prinsipper, rammeverk og en prosess for å håndtere risiko i organisasjoner. Det hjelper også organisasjoner med å utvikle en risikostyringsplan og identifisere, vurdere, behandle og overvåke risikoer. ISO/IEC 27001:2013 - Informasjonsteknologi - Sikkerhetsteknikker - Styringssystemer for informasjonssikkerhet - Krav Denne standarden spesifiserer kravene til et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) for å administrere og beskytte informasjonsressurser. Den inneholder retningslinjer for risikovurdering og behandling. ISO/IEC 27005:2018 - Informasjonsteknologi - Sikkerhetsteknikker - Risikostyring for informasjonssikkerhet Denne standarden gir retningslinjer for risikostyring av informasjonssikkerhet, inkludert risikovurdering og risikobehandling. Det inkluderer også valg av passende risikoanalysemetoder og risikoevalueringsteknikker. ISO 22301:2019 - Sikkerhet og robusthet - styringssystemer for forretningskontinuitet - Krav Denne standarden gir krav til utvikling og implementering av et styringssystem for forretningskontinuitet (BCMS). Den inkluderer retningslinjer for risikovurdering, risikobehandling og forretningskonsekvensanalyse. ISO 22320:2018 - Sikkerhet og motstandskraft - Beredskapshåndtering - Retningslinjer for hendelseshåndtering Denne standarden gir retningslinjer for hendelseshåndtering, inkludert risikovurdering, planlegging og respons. ISO 45001:2018 - Ledelsessystemer for arbeidsmiljø og sikkerhet - Krav med veiledning for bruk Denne standarden gir krav og retningslinjer for implementering av et helse- og sikkerhetsstyringssystem (OH&SMS). Den inkluderer retningslinjer for risikovurdering og risikobehandling i forbindelse med arrondissement. Bortsett fra disse ISO-standardene, er det andre standarder og rammeverk som kan brukes i Risk and Vulnerability Assessment-prosessen i Risk Management, slik som NIST SP 800-30, ISF Standard of Good Practice for Information Security og COBIT 2019.

Vi introduserer interessentvurdering

Vi er glade for å kunngjøre at denne funksjonen er på veikartet vårt for 2023! Teamet vårt jobber hardt for å bringe denne funksjonen til Dmaze, og vi kan ikke vente på at du skal prøve den ut. Følg med for oppdateringer om fremdriften.

Interessentvurdering slik vi ser det
Interessentvurdering er en prosess for å identifisere og analysere individer, grupper eller organisasjoner som har en interesse eller eierandel i et bestemt prosjekt, program eller organisasjon. Hensikten med interessentvurdering er å forstå behovene, forventningene og bekymringene til ulike interessenter og å utvikle strategier for å effektivt engasjere og administrere dem.


Interessentvurderingsprosessen involverer vanligvis følgende trinn:


Identifisere interessenter: Dette trinnet innebærer å identifisere alle potensielle interessenter som kan bli berørt av eller ha en interesse i prosjektet eller programmet.


Analysere interessenter: Når interessentene er identifisert, er neste trinn å analysere deres behov, forventninger, bekymringer og holdninger til prosjektet eller programmet. Denne analysen kan gjøres gjennom intervjuer, undersøkelser, fokusgrupper eller andre forskningsmetoder.


Prioritering av interessenter: Basert på analysen kan interessenter prioriteres basert på deres nivå av innflytelse, betydning og interesse for prosjektet eller programmet.


Utvikle engasjementstrategier: Etter å ha prioritert interessenter, er neste trinn å utvikle strategier for å effektivt engasjere og administrere dem. Disse strategiene kan inkludere kommunikasjonsplaner, interessentmøter, oppsøkende aktiviteter eller andre metoder for engasjement.


Overvåke og evaluere interessentengasjement: Det siste trinnet er å overvåke og evaluere effektiviteten til strategier for interessentengasjement og foreta justeringer etter behov.


Samlet sett er interessentvurdering en kritisk prosess som kan hjelpe organisasjoner med å bygge effektive relasjoner med sine interessenter og sikre suksessen til deres prosjekter og programmer.


Standarder for vurdering av interessenter

Det er flere ISO-standarder og andre standarder som kan være relevante for en interessentvurderingsprosess, avhengig av den spesifikke konteksten og formålet med vurderingen. Her er noen eksempler: ISO 26000: Denne standarden gir veiledning om sosialt ansvar og inkluderer en del om interessentengasjement. Den understreker viktigheten av å identifisere og engasjere seg med interessenter og gir veiledning om hvordan du gjør det effektivt. ISO 31000: Denne standarden gir retningslinjer for risikostyring og inkluderer en del om interessentengasjement. Det understreker viktigheten av å identifisere interessenter og deres behov og bekymringer, og involvere dem i risikostyringsprosessen. AA1000 Stakeholder Engagement Standard: Dette er en standard utviklet av AccountAbility og gir veiledning om interessentengasjement for organisasjoner. Den understreker viktigheten av å engasjere interessenter på en meningsfull og transparent måte og gir et rammeverk for å gjøre det. Global Reporting Initiative (GRI) Standarder: Dette er et sett med standarder for bærekraftsrapportering som inkluderer en del om interessentengasjement. De gir veiledning om hvordan man identifiserer og engasjerer interessenter, og hvordan man rapporterer om interessentengasjementaktiviteter. IFC ytelsesstandarder: Dette er et sett med miljømessige og sosiale ytelsesstandarder utviklet av International Finance Corporation (IFC). De inkluderer en del om interessentengasjement og gir veiledning om hvordan man identifiserer og engasjerer interessenter på en måte som er kulturelt passende og respektfull. OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak: Disse retningslinjene gir anbefalinger for ansvarlig forretningsatferd og inkluderer en del om interessentengasjement. De understreker viktigheten av å engasjere seg med interessenter på en måte som er gjennomsiktig og inkluderende, og gir veiledning om hvordan man gjør det effektivt. Samlet sett vil valget av standarder for en interessentvurderingsprosess avhenge av den spesifikke konteksten og formålet med vurderingen, samt målene og verdiene til organisasjonen som gjennomfører vurderingen.

Vi introduserer sikkerhetsrisikostyring i Dmaze

I det stadig utviklende landskapet av cybersikkerhet er det avgjørende å ligge i forkant av trusler. Det er der Dmaze trer inn, din pålitelige partner for å oppnå enestående sikkerhetsrisikostyring. Programvaren vår omdefinerer måten selskaper beskytter sine eiendeler på, identifiserer trusler og vurderer risikoer ved sømløst å integrere tre kraftige maler: Risikovurdering, Trusselvurdering og Asset Assessment.


I Asset Assessment-modulen legger vi hjørnesteinen til dine ssikkerhetsstrategi:

  • Presisjon på sitt beste: Lag en helhetlig vurdering med skarpt fokus på tittel, beskrivelse, ansvarlig enhet og plassering.

  • Avduking av aktiva: Identifiser, kartlegg og evaluer alle eiendeler med detaljer om avhengigheter, redundanser, beskrivelser og generell kritikalitet.

  • Strømlinjeformede arbeidsflyter: Programvaren vår har tilpassbare arbeidsflyter, som sikrer at hver oppgave er på linje med sikkerhetsmålene dine.


Trusselvurderingsmalen gir deg mulighet til å navigere i trussellandskapetape:

  • Definere trusselbildet: Artikulere vurderinger med presisjon gjennom titler, beskrivelser, organisasjonsenheter og lokasjoner.

  • Trusselprofilering: Identifiser trusler omfattende, inkludert interessenter, intensjoner, evner, kjente hendelser, evalueringer og trusselnivåer.

  • Arbeidsflytmestring: Nyt den enkle konfigurerbare arbeidsflyten som holder sikkerhetsprosessene dine på rett spor.

 

I risikovurderingsmodulen knytter vi det hele sammen for et helhetlig syn:

  • Vurderingsplanen: Definer vurderinger med klarhet, inkludert titler, beskrivelser, analyseformål, omfang, deltakere, organisasjonsenheter og lokasjoner.

  • Integrering: Koble eiendelsvurderinger og trusselvurderinger sømløst, og fremme en omfattende forståelse av sikkerhetsstillingen din.

  • Scenariokartlegging: Identifiser scenarier i detalj, som dekker titler, beskrivelser, relaterte eiendeler, relaterte trusler, sannsynligheter, konsekvenser, sikkerhetsstrategier, sårbarhetsvurderinger og sammendrag.

  • Uanstrengt arbeidsflyt: Programvarens konfigurerbare arbeidsflyter sikrer overholdelse av sikkerhetsprotokollene dine.

  • Behandling og ansvarlighet: Tildel ansvar med presisjon, skissere en behandlingsplan som sikrer en trygg fremtid.

 

Med Dmaze blir styring av sikkerhetsrisiko mer enn en oppgave; det blir en strategisk fordel. Hev sikkerhetsposisjonen din, effektiviser prosessene dine og omfavn fremtiden for å beskytte eiendelene dine. Stol på Dmaze, hvor sikkerhet møter innovasjon, og risikostyring er en lek.

​

Sikkerhetsrisikostyring thmåten vi see det

Sikkerhetsrisikostyring er en kritisk og strategisk tilnærming for å identifisere, vurdere og redusere risikoer som potensielt kan skade en organisasjons informasjon, eiendeler, drift og omdømme. Det spiller en grunnleggende rolle i å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til en organisasjons ressurser i en stadig mer kompleks og sammenkoblet verden.

​

Her er noen viktige punkter å forstå om sikkerhetsrisikostyring:

  1. Risikoidentifikasjon: Prosessen begynner med å identifisere potensielle trusler og sårbarheter som kan påvirke en organisasjons sikkerhet. Trusler kan være alt fra nettangrep og naturkatastrofer til innsidetrusler og reguleringsendringer. Sårbarheter er svakheter som kan utnyttes av disse truslene.
     

  2. Risikovurdering: Når risikoen er identifisert, vurderes de med tanke på sannsynlighet og potensiell påvirkning. Denne vurderingen hjelper organisasjoner med å prioritere hvilke risikoer som skal håndteres først og allokere ressurser deretter.
     

  3. Risikoreduserende tiltak: Etter å ha vurdert risikoer, utvikler organisasjoner strategier for å redusere eller redusere dem. Dette kan innebære implementering av sikkerhetskontroller, retningslinjer og prosedyrer for å minimere sårbarheter og beskytte mot trusler. Målet er å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.
     

  4. Risikoovervåking: Sikkerhetsrisikostyring er en pågående prosess. Risikoer er dynamiske, og nye trusler kan dukke opp, så kontinuerlig overvåking er avgjørende. Organisasjoner bør regelmessig gjennomgå og oppdatere sine risikovurderinger og avbøtende strategier for å tilpasse seg endrede omstendigheter.
     

  5. Samsvar og forskrifter: Mange bransjer har spesifikke forskrifter og samsvarskrav knyttet til sikkerhet og risikostyring. Organisasjoner må sikre at de følger disse forskriftene for å unngå juridiske og økonomiske konsekvenser.
     

  6. Cybersikkerhet: I dagens digitale tidsalder er cybersikkerhet en betydelig komponent i sikkerhetsrisikostyring. Beskyttelse av digitale eiendeler og sensitiv informasjon mot cybertrusler er en toppprioritet for organisasjoner over hele verden.
     

  7. Forretningskontinuitet: Effektiv sikkerhetsrisikostyring inkluderer også planlegging for forretningskontinuitet i tilfelle avbrudd. Dette innebærer å lage katastrofegjenoppretting og hendelsesresponsplaner for å minimere nedetid og opprettholde viktige operasjoner.
     

  8. Kommunikasjon og opplæring: Ansatte spiller en avgjørende rolle i styring av sikkerhetsrisiko. Organisasjoner bør investere i opplærings- og bevisstgjøringsprogrammer for ansatte for å sikre at alle forstår deres rolle i å opprettholde sikkerhet og svare på hendelser.
     

  9. Risikotoleranse: Organisasjoner har ulike risikotoleransenivåer basert på deres bransje, størrelse og mål. Noen bransjer, som finans og helsevesen, har svært lav toleranse for risiko, mens andre kan være mer fleksible. Det er viktig å forstå og definere risikotoleranse.
     

  10. Strategisk aktivabeskyttelse: Til syvende og sist har Security Risk Management som mål å beskytte en organisasjons mest verdifulle eiendeler, inkludert data, åndsverk, fysisk infrastruktur og omdømme. Det er en integrert del av en organisasjons overordnede risikostyringsstrategi.

​

Oppsummert er Security Risk Management en omfattende og pågående prosess som hjelper organisasjoner proaktivt å identifisere, vurdere og redusere risikoer for å beskytte sine eiendeler, operasjoner og interessenter mot ulike trusler. Det er et kritisk aspekt ved moderne virksomhet og krever en proaktiv, tilpasningsdyktig og strategisk tilnærming for å ligge i forkant av utviklende risikoer og utfordringer.
 

​

ISO-standarder og andre relevante standarder for WERA kan gi retningslinjer og krav for gjennomføring av en helhetlig og effektiv WERA. Noen av de mest brukte standardene inkluderer: ISO 45001: Arbeidsmiljøstyringssystemer - Krav med veiledning for bruk: Denne ISO-standarden spesifiserer krav til et styringssystem for arbeidshelse og sikkerhet (OH&S) og gir veiledning for bruken av det. Den kan brukes som et rammeverk for å implementere en WERA og sikre overholdelse av OH&S-regelverket. ISO 14001: Miljøstyringssystemer - Krav med veiledning for bruk: Selv om det ikke er spesifikt knyttet til WERA, gir ISO 14001 retningslinjer for implementering av et miljøstyringssystem, som kan være nyttig for å vurdere miljøpåvirkningen av arbeidsplassaktiviteter som en del av et omfattende WERA. ISO 9001: Kvalitetsstyringssystemer - Krav: ISO 9001 gir krav til implementering av et kvalitetsstyringssystem, som kan være nyttig for å sikre kvaliteten og konsistensen til en WERA. OHSAS 18001: Arbeidsmiljø- og sikkerhetsstyringssystemer: Denne standarden gir krav til et arbeidsmiljøstyringssystem, tilsvarende ISO 45001, og kan også brukes som et rammeverk for implementering av en WERA. ANSI/ASSP Z590.3: Forebygging gjennom design: Retningslinjer for å håndtere yrkesmessige farer og risikoer i design- og redesignprosesser: Denne amerikanske nasjonale standarden gir retningslinjer for å adressere yrkesmessige farer og risikoer under design- og redesignprosessen, noe som kan være nyttig for å inkludere risiko vurdering inn i WERA-prosessen. IEC 62366: Medisinsk utstyr – Anvendelse av brukervennlighetsteknikk på medisinsk utstyr: Denne standarden for International Electrotechnical Commission (IEC) gir retningslinjer for gjennomføring av en bruksteknisk prosess, som kan være nyttig for å vurdere brukervennligheten og sikkerheten til arbeidsplassutstyr som en del av en WERA. Samlet sett kan disse standardene gi nyttig veiledning og krav for å gjennomføre en helhetlig WERA og sikre sikkerhet og trivsel til ansatte på arbeidsplassen.

Vi introduserer Working Environment Initial Assessment (WERA)

Er du lei av å slite med mangel på klarhet og organisering i bedriftens Working Environment Initial Assessment (WERA) prosess? Ønsker du å forbedre sikkerheten og trivselen til dine ansatte samtidig som du effektiviserer vurderingsarbeidsflyten? Se ikke lenger enn til Dmaze - alt-i-ett-programvareløsningen for WERA-vurderinger.


I kjernen er Dmaze designet for å gjøre WERA-prosessen så tydelig og effektiv som mulig. Med det brukervennlige grensesnittet kan du raskt og enkelt legge inn all nødvendig informasjon for hver vurdering, inkludert tittel, beskrivelse, område, WERA-type, enhet, start- og sluttdatoer, personer som bidrar, verifikatoren (bruker), status , og ansvarlig person. Dette gir en omfattende oversikt over alle vurderinger på et øyeblikk, noe som gjør det enkelt å administrere og spore fremgang.


Men Dmaze går langt utover bare å organisere data – det hjelper også med å identifisere og vurdere de spesifikke aktivitetene som utgjør hver vurdering. Med detaljerte beskrivelser av hver aktivitet, planlagte barrierer og arbeid utført av, kan du få en full forståelse av hvert trinn involvert i vurderingsprosessen. I tillegg lar programvaren deg legge til viktig informasjon om potensielle farer forbundet med hver aktivitet, inkludert ergonomi, belysning, klimatiske forhold, kjemikalier, vibrasjoner, støy, stråling og skiftarbeid.


En av nøkkelfunksjonene til Dmaze er risikorangeringssystemet. For hver aktivitet beregner og viser programvaren automatisk risikoevalueringen før og etter reduksjon. Dette lar deg raskt vurdere risikonivået knyttet til hver aktivitet, og ta skritt for å redusere det etter behov. Systemet inkluderer også kommentarer for potensielle helsefarer og eksponeringsvurderinger, som gir et mer fullstendig bilde av risikoene involvert i hver aktivitet.


Det er selvfølgelig ikke nok å identifisere risikoer – Dmaze lar deg også iverksette tiltak for å redusere disse risikoene. For hver aktivitet kan du legge til handlinger som skal utføres, for å sikre at vurderingsprosessen er så sikker og effektiv som mulig. Og med innebygde konfigurerbare arbeidsflyter kan du være sikker på at alt blir gjort i henhold til avtalt plan.


Kort sagt, Dmaze er den ultimate programvareløsningen for Working Environment Initial Assessment (WERA) vurderinger. Ved å gi en klar og organisert oversikt over hver vurdering, identifisere og vurdere potensielle farer, og tillate enkel handling, strømlinjeformer det hele prosessen samtidig som sikkerheten og velværet til dine ansatte sikres. Prøv det i dag og se hvilken forskjell det kan gjøre for din bedrift!


Working Environment Initial Assessment (WERA) slik vi ser det
Working Environment Initial Assessment (WERA) er en avgjørende prosess for enhver organisasjon som ønsker å sikre sikkerheten og trivselen til sine ansatte. WERA utføres vanligvis for å identifisere potensielle farer på arbeidsplassen, evaluere risikonivået forbundet med disse farene, og iverksette tiltak for å redusere disse risikoene.


WERA-prosessen kan være ganske kompleks, siden den innebærer å identifisere alle potensielle farer knyttet til en bestemt oppgave eller jobb, vurdere risikoen forbundet med disse farene, og deretter ta skritt for å redusere eller eliminere disse risikoene. Dette kan involvere en rekke faktorer, inkludert ergonomi, belysning, klimatiske forhold, kjemikalier, vibrasjoner, støy, stråling og skiftarbeid.
En godt gjennomført WERA kan ha en rekke fordeler for både ansatte og arbeidsgivere. Ved å identifisere og redusere potensielle farer kan organisasjoner redusere risikoen for arbeidsulykker, skader og sykdommer, og skape et tryggere og mer produktivt arbeidsmiljø. I tillegg kan en grundig WERA hjelpe organisasjoner med å overholde lokale og nasjonale forskrifter knyttet til sikkerhet på arbeidsplassen.


Å gjennomføre en WERA kan imidlertid være en kompleks og tidkrevende prosess, og det er her Dmaze kommer inn. Ved å strømlinjeforme hele prosessen og gi et klart og organisert syn på hver vurdering, gjør Dmaze det enkelt for organisasjoner å gjennomføre en grundig WERA og sikre sikkerheten og trivselen til sine ansatte.


WERA Standarder

ISO-standarder og andre relevante standarder for WERA kan gi retningslinjer og krav for gjennomføring av en helhetlig og effektiv WERA. Noen av de mest brukte standardene inkluderer: ISO 45001: Arbeidsmiljøstyringssystemer - Krav med veiledning for bruk: Denne ISO-standarden spesifiserer krav til et styringssystem for arbeidshelse og sikkerhet (OH&S) og gir veiledning for bruken av det. Den kan brukes som et rammeverk for å implementere en WERA og sikre overholdelse av OH&S-regelverket. ISO 14001: Miljøstyringssystemer - Krav med veiledning for bruk: Selv om det ikke er spesifikt knyttet til WERA, gir ISO 14001 retningslinjer for implementering av et miljøstyringssystem, som kan være nyttig for å vurdere miljøpåvirkningen av arbeidsplassaktiviteter som en del av et omfattende WERA. ISO 9001: Kvalitetsstyringssystemer - Krav: ISO 9001 gir krav til implementering av et kvalitetsstyringssystem, som kan være nyttig for å sikre kvaliteten og konsistensen til en WERA. OHSAS 18001: Arbeidsmiljø- og sikkerhetsstyringssystemer: Denne standarden gir krav til et arbeidsmiljøstyringssystem, tilsvarende ISO 45001, og kan også brukes som et rammeverk for implementering av en WERA. ANSI/ASSP Z590.3: Forebygging gjennom design: Retningslinjer for å håndtere yrkesmessige farer og risikoer i design- og redesignprosesser: Denne amerikanske nasjonale standarden gir retningslinjer for å adressere yrkesmessige farer og risikoer under design- og redesignprosessen, noe som kan være nyttig for å inkludere risiko vurdering inn i WERA-prosessen. IEC 62366: Medisinsk utstyr – Anvendelse av brukervennlighetsteknikk på medisinsk utstyr: Denne standarden for International Electrotechnical Commission (IEC) gir retningslinjer for gjennomføring av en bruksteknisk prosess, som kan være nyttig for å vurdere brukervennligheten og sikkerheten til arbeidsplassutstyr som en del av en WERA. Samlet sett kan disse standardene gi nyttig veiledning og krav for å gjennomføre en helhetlig WERA og sikre sikkerhet og trivsel til ansatte på arbeidsplassen.

bottom of page